Vannkvalitet

Vannkvalitet

Vannkvalitet

Drikkevannsforskriften spesifiserer 56 ulike parameter som drikkevannet skal innfri. For de fleste vannverk er mange av dem lite relevante. Ikke fordi de ikke er viktige, men heller fordi råvannet til de fleste vannverk innfrir de aller fleste parametrene. Det er derfor sjelden behov for å forbedre vannet på disse parametrene, og dermed nok at vannverket dokumenterer at råvannet innfrir kravene.

De aller fleste vannverk i Norge benytter overflatevann, og da er vanligvis følgende parameter mest aktuelle:

  • Microbiologi
  • Farge
  • Ph

Microbiologi

I de aller fleste overflatevann vil det være større eller mindre microbiologisk aktivitet. Alt fra sopp og alger til sinte små bassilusker. For å redusere/hindre microbiologisk aktivitet må vannet desinfiseres, og den mest anvendelige desinfeksjonsmetoden er i dag UV-bestråling.

I et UV-anlegg bestråles vannet med lys i spekteret 254 nanometer, og meningen er å drepe det som er av microbiologisk aktivitet. Tilfredsstillende bestråling forutsetter imidlertid:

  • At vannet ikke inneholder partikler som kan danne skyggevirkning i bestrålingskammeret slik at microbiologiske bestandeler kan passe i skyggefeltet
  • At vannet bestråles med tilstrekkelig mengde lys.

Partikkelfiltre

Ved å la vannet passere gjennom et tilstrekkelig fint filter vil man rimelig enkelt kunne redusere partikulært materiale (gjerne med lysåpning ned til 50-150 my). Hva som er et hensiktsmessig filter vil imidlertid kunne variere fra vannverk til vannverk.

Vi tilbyr ulike former for partikkelfilter. Alt fra tradisjonelle trykksiler, til trykkløse filtre og ulike former for sandfiltre.

UV-anlegg

At vannet bestråles med tilstrekkelig mengde lys vil (fortsatt litt enkelt sagt avhenge av 3 forhold:

  • Vannets gjennomlysbarhet (først og fremst fargen på vannet)
  • Vannets oppholdstid i belyst område.
  • UV-anleggets effekt (hvor mye lys som sendes ut)

Følgelig kreves det altså et sterkere UV-anlegg om man må ta høyde for at vannet til tider kan ha høy farge, enn om man kan legge til grunn at fargen er stabil lav.

På samme måte kreves det mer effekt om vannet passerer gjennom aggregatet på et øyeblikk, enn om vannet eksponeres for bestråling i en lengre periode. Vannhastighet er i denne sammenheng egentlig et annet ord for vannmengde og det er rimelig at det kreves sterkere UV-anlegg om man må ta høyde for at vannmengden til tider kan være høy, enn om kan legge til grunn at vannmengden er stabilt lav.

Bestråling uttrykkes i UV-dose. Uv-dose 30 gir tilfredsstillende hygienisk barriere mot bakterier, virus og parasitte. Løftes dosen derimot til UV-dose 4o vil anlegget i tillegg utgjøre en hygienisk barriere mot sporer.

Vi anbefaler derfor vanligvis at man benytter UV-aggregat med dokumentert effekt for UV-dose 40.

For å kunne dokumentere at man faktisk oppnår slik UV-dose må imidlertid følgende på plass:

  • Uv-anlegget må være sertifisert (basert på biodosimetrisk test) og sertifikatet må vise anleggets kapasitet ved ulike fargenivå (farge da uttrykt som UV-transmisjon)
  • Man må kunne vise at vannmengden aldri er større enn den vannmengden aggregatet er i stand til å håndtere når fargen/UV-transmisjonen er «som verst tenkelig».
  • Man må vise at desinfeksjonen overvåkes og at det automatisk utløses en eller annen reaksjon dersom man ikke er i stand til å oppnå den forutsatte UV-dose.

Hvordan UV-anlegget skal dimensjoneres og utformes vil følgelig være forskjellig fra vannverk til vannverk. Vi bistår gjerne med slik dimensjonering og planlegging.

Vi kan selvfølelig også tilby UV-anlegg. Vi er norsk forhandler av UV-anlegg fra LIT-UV som alle er sertifisert for UV-dose 40, og vi har aggregat beregnet for små vannverk med lav farge, til de aller største vannverkene med høyere farge.

Vi velger vanligvis selv å forestå installasjon og igangkjøring. Dels for å sikre den fornødne kvalitet, dels for å foreta opplæring av driftspersonell, og dels for å se at det utarbeides tilstrekkelig dokumentasjon for at man er sikret tilfredsstillende hygienisk barriere.

Farge

Som vist over kan farge være en utfordring for desinfeksjon med UV. I tillegg kan det for mange vannverk være en utfordring at drikkevannsforskriften forutsetter at vannet ikke skal ha farge høyere enn fargetall 20 når vannet leveres til forbruker.

Mange vannverk har råvann med farge høyere enn fargetall 20, og farge kan reduseres på flere måter. Det enkleste er gjerne å ta i bruk annen kilde eller endre inntak for på den måten å oppnå råvann med bedre farge. For vannverk der det ikke er hensiktsmessig, må fargen reduseres ved å behandle vannet.

Det tilbys mange ulike løsninger for fargefjerning/fargereduksjon. Vi sverger til fargereduksjon i form av kjemisk felling, og vi har utviklet egne løsninger for slik behandling. Vi kan tilby fargefjerningsanlegg med kapasitet fra 60 m3 døgn og opp til samlet kapasitet på 2000 m3/døgn.

Våre anlegg faller gjerne rimeligere enn andre behandlingsmetoder, men kan også være å fortrekke fordi slik behandling ikke stiller spesielt store krav til kompetanse, oppfølging og overvåking, men kanskje viktigst av alt: Fordi slike løsning kan godkjennes som hygienisk barriere. Ved etterfølgende UV-desinfeksjon vil man da vanligvis kunne innfri forskriftens krav til 2 hygieniske barrierer uten å måtte lite på råvannskilden.

Ph

Forskriften forutsetter at Ph i rentvann skal ligge mellom 6,5 og 9,0, og mange vannverk sliter med å innfri minstekravet. Det er mange metoder for ph-justering, men den enkleste er gjerne å dosere vannglass som er et industrielt fremstilt lut-produkt. Mediet kan leveres i standard transportcontainer og dosering kan skje med en enkel doseringspumpe rett fra transportcontaineren.